Wig Wamania – Halden Dagblad [no]
4 / 6 God underholdning
Østfold-bandet er seg selv likt. Med stort glimt i øyet lanserer de mandag sitt andre fullverdige album (det første kom i tre utgaver). De leker seg med litt flere uttrykk innen sjangeren, og har flere referanser til flere andre band enn på den første plata. Det gir faktisk en og annen overraskelse, uten at du bør påregne å få noe du ikke forventer. Wig Wam går ikke på akkord med fansen, men det gledelige er at de har utviklet uttrykket sitt i enda større grad enn før – noe som gir et mer helstøpt album. Det er i seg selv overraskende, for Wig Wam har laget albumet på kort tid og med en heftig deadline hengende over seg.
"Wig Wamania" åpner med tittelkuttet, der "Glam" holder en tale til et tenkt storstadion. Han låter som en tysk diktator på 40-tallet, men budskapet hans er et ganske annet. Rockerevolusjonen går videre – og "Wig Wamaniacs all around the world" inviteres til å være med.
Bernt har skrevet en låt
Blant de nye taktene fra bandet, finner vi en låt Bernt "Flash" Jansen har levert, "Breaking All The Rules", som viser østfoldingene fra en langt tøffere side enn vi har vært vant til å høre dem. Arven fra Artch, kan man kanskje si, men samtidig inneholder albumet låter med slektskap til langt mer "puslete" heavyband – med power ballads og låter med tøffe gitarriff som særtrekk.
Med andre ord er det Trond "Teeny" Holter som gjennom hele skiva spiller hovedrollen med sin gitar. Han står også for de fleste av låtene, i tillegg til at han er produsent. Mannen kjenner sjangeren svært godt, og har gjennomgående lyktes med å skrive låter som meget vel vil kunne videreføre Wig Wam-suksessen. Sammenlignet med debuten, holder låtene på denne skiva en jevnere standard, dog uten det hit-potensialet som "In My Dreams" hadde.
Oppvisning i spillglede
Det viktigste kvalitetskriteriet Wig Wam har hatt, tar de med seg også på "Wig Wamania": Den åpenbare spillegleden dette bandet kan oppvise. Kombinert med den underliggende selvironien og den hemningsløse omgangen med klisjeer, gir det bandets harry-stempel så god grobunn at mange kommer til å finne stor glede i å følge dem videre.
Humor og glede kombinert med godt musikalsk håndverk, det er Wig Wam, det.
Review by Halvor Titlestad, Halden Dagblad
www.haldendagblad.no
Østfold-bandet er seg selv likt. Med stort glimt i øyet lanserer de mandag sitt andre fullverdige album (det første kom i tre utgaver). De leker seg med litt flere uttrykk innen sjangeren, og har flere referanser til flere andre band enn på den første plata. Det gir faktisk en og annen overraskelse, uten at du bør påregne å få noe du ikke forventer. Wig Wam går ikke på akkord med fansen, men det gledelige er at de har utviklet uttrykket sitt i enda større grad enn før – noe som gir et mer helstøpt album. Det er i seg selv overraskende, for Wig Wam har laget albumet på kort tid og med en heftig deadline hengende over seg.
"Wig Wamania" åpner med tittelkuttet, der "Glam" holder en tale til et tenkt storstadion. Han låter som en tysk diktator på 40-tallet, men budskapet hans er et ganske annet. Rockerevolusjonen går videre – og "Wig Wamaniacs all around the world" inviteres til å være med.
Bernt har skrevet en låt
Blant de nye taktene fra bandet, finner vi en låt Bernt "Flash" Jansen har levert, "Breaking All The Rules", som viser østfoldingene fra en langt tøffere side enn vi har vært vant til å høre dem. Arven fra Artch, kan man kanskje si, men samtidig inneholder albumet låter med slektskap til langt mer "puslete" heavyband – med power ballads og låter med tøffe gitarriff som særtrekk.
Med andre ord er det Trond "Teeny" Holter som gjennom hele skiva spiller hovedrollen med sin gitar. Han står også for de fleste av låtene, i tillegg til at han er produsent. Mannen kjenner sjangeren svært godt, og har gjennomgående lyktes med å skrive låter som meget vel vil kunne videreføre Wig Wam-suksessen. Sammenlignet med debuten, holder låtene på denne skiva en jevnere standard, dog uten det hit-potensialet som "In My Dreams" hadde.
Oppvisning i spillglede
Det viktigste kvalitetskriteriet Wig Wam har hatt, tar de med seg også på "Wig Wamania": Den åpenbare spillegleden dette bandet kan oppvise. Kombinert med den underliggende selvironien og den hemningsløse omgangen med klisjeer, gir det bandets harry-stempel så god grobunn at mange kommer til å finne stor glede i å følge dem videre.
Humor og glede kombinert med godt musikalsk håndverk, det er Wig Wam, det.
Review by Halvor Titlestad, Halden Dagblad
www.haldendagblad.no
