Kulturnett Østfold [no]
Forresten, gutt? Eller vel voksen? På spørsmål om alder får vi til svar (og da tror vi det er Glam som svarer): - Jeg har erfaring som en 100-åring, men er 15 år i hodet, sier han. Og etter en times samtale på telefon (og der mener vi bestemt å sense en Gressvikstemning i bakgrunnen..), hvor vi måtte stå i kø etter den amerikanske radiostasjonen United Rock Radio, er vi villige til å gå gode for Åge Sten “Glam” Nilsens uttalelse vedrørende alder. Han er fortsatt ivrig som en guttunge som har tatt sin første stålstrenger i hende, men kan fortelle om et langt liv som pop- og rockemusiker – som han har tenkt skal bli enda mye lenger. Nå er det som alle vet Melodi Grand Prix-vinnerne Wig Wam det gjelder, og Glam ser liten grunn til at han og kollegaene Sporty, Teeny og Flash skal være beskjedne når det gjelder hvor langt de kan nå. Tidligere denne påskekvelden hadde det gått et TV-program om legendariske ABBA og deres stadig store berømmelse, og da vi spør om Wig Wam kan nå like langt, svarer Glam med velkjent, amerikansk optimisme: - Why not? Time will tell!
Elvis!
En optimisme som sikkert er medfødt (det formelig stråler av mannen enten han oppleves som Åge Sten Nilsen eller Glam) og som, paret med et like naturgitt talent for musikk, gjorde at blodige fingre etter de harde, første slag på stålstrengene som 5-6-åring ble glatt oversett. Her skulle det musiseres! - Musikkinteressen ble vekket av Elvis. Han tok meg med storm, og jeg gråt store tårer da han døde i 1977, husker han som da kun var sju år. Men ilden som var tent inne i guttungen sloknet ikke. I årene som fulgte fortsatte (!) Åge Sten å lage egne låter, og som 14-åring ble han med i sitt første band. - Det var Battery. Som senere, med litt forskjellige besetninger, ble til First Blood, Slaves of Tomorrow og Tomorrow, forteller han. - Det ble mye festing etter hvert, mer fest enn musikk, og det passet ikke helt inn i mine planer. Jeg ville “noe mer” med musikken, så samarbeidet opphørte, forteller Åge Sten. I årene som fulgte, fra slutten av 80-tallet til langt ut på 90-tallet, skulle det ramle på med forskjellige musikalske utfordringer. Som bandkonstellasjoner som D’Arcy og Heads and Tails, musicals som Ben Hur og Hair, showkonsepter som The Boys are back in town, A Rock’n’roll Adventure og unplugged-showet Back to Basic.
g’sten
Da kalenderen var bladd om til “slutten av 90-tallet”, hadde Åge Sten Nilsen mer og mer gjort soloartist av seg. - Det var i 1997 at jeg satset realt på en solokarriere. Det ble laget demoer der jeg var artisten g’sten, sier han. Mange vil huske at g’sten var en mye omtalt, og mye spilt, artist på norske radioer i 1998. Med låten Always will tok han allerede da en respektabel 3. plass i Melodi Grand Prix. - Da tok karrieren litt fart, husker han som fremdeles hadde jobb som vernepleier i Fredrikstad kommune på den tiden. Den kombinasjonen skulle fortsette et par år til, inntil Åge Sten Nilsen fant det for godt å oppgi solokarrieren. - Det var forferdelig slitsomt å være soloartist. Det var for eksempel ikke alltid lett å få backingbandet til å gløde like mye for musikken som jeg gjorde, forteller han. Og dermed ble bandet Carpetz født. - Med musikerne som fullverdige medlemmer, ble det straks bedre, smiler Åge Sten gjennom telefonen, og kan berette om både plate og video som følge av nyslipte plektre.
Ready to be wigwammed - igjen!
Men heller ikke dette prosjektet overlevde veldig lenge. Derimot var det fortsatt liv laga for rockerne Åge Sten Nilsen, Trond Holter, Øystein Andersen og Bernt Jansen, som hadde satt hverandre stevne i enda en ny bandsammensetning. Og nå skulle det endelig begynne “å ligne noe”. - Vi var et jammeband som spilte på utestedet “Absolutt fredag” i Halden. Det var egentlig en kjempesuksess, men på feil sted. Alle ville høre oss, men ingen ville gå dit. Vi flyttet derfor til Hannestadgården. Men hvilken vei skulle vi dra dette? Hva slags show skulle vi lage? var spørsmålet de fire stilte seg. Det skulle vise seg å være et særdeles godt spørsmål. For svaret var opprinnelsen til noe av det hittil mest spektakulære av rockesirkus i dette decennium. Der og da ble idéen om Wig Wam og bandets fantastiske historie til. - Det gikk plutselig opp for oss at vi hadde en tid før dette. At dette egentlig var et comeback!, ler Åge Sten, unnskyld Glam. Den 24. februar 2000 kunne endelig den trofast ventende fansen igjen hylle sine puddelrockhelter, med særlig en ambisjon: å skape høy partyfaktor! Og som de gigastjernene de en gang var, før bruddet 17. mai 1975, relanserte de seg selv med følgende ubeskjedne plakattittel: “The Greatest Show in the Galaxy”!
Hardt arbeid
Fem år etterpå har mye vann rent ut på både i Glomma og Iddefjorden – og Hudson River! Men ikke helt uten at de fire glamrock-gutta har hjulpet til, for å si det sånn. - Det ligger mye hardt og seriøst arbeid bak suksessen vi nå har, sier Åge Sten. - Selv om det er brød og sirkus vi presenterer, er vi dønn seriøse når det gjelder å være gjennomførte på konseptet. Vi holder høy en høy musikalsk standard, sier han. Som med Wig Wam-suksess og etablering av produksjonsselskapet Showfabrikken, endelig har kunnet gå fra semi-proff til helproff som musiker og produsent. - Jeg har levd av musikk i to år nå, kan han fornøyd konstatere. Nå kan han fullt ut konsentrere seg om å nå nye, musikalske mål. For Wig Wams del handler det om følgende: - Vi vil at flest mulig skal vite Wig Wam er, og selge flest mulig plater. Det gjør vi ved å forvalte de sjansene vi får. Som Melodi Grand Prix-seieren gir oss. Vi skal blant annet være med på TV-show i Russland og Romania, forteller han. Før turborockeren kan gå til sengs vel vitende om at de 10 showene det elleville bandet holdt i påskefjellet swinga like bra som skia i slalåmbakken. - Det gjelder å smi nå, ler Glam til det heseblesende programmet.
Jan-Kåre Fjeld - Kulturnett Østfold
Elvis!
En optimisme som sikkert er medfødt (det formelig stråler av mannen enten han oppleves som Åge Sten Nilsen eller Glam) og som, paret med et like naturgitt talent for musikk, gjorde at blodige fingre etter de harde, første slag på stålstrengene som 5-6-åring ble glatt oversett. Her skulle det musiseres! - Musikkinteressen ble vekket av Elvis. Han tok meg med storm, og jeg gråt store tårer da han døde i 1977, husker han som da kun var sju år. Men ilden som var tent inne i guttungen sloknet ikke. I årene som fulgte fortsatte (!) Åge Sten å lage egne låter, og som 14-åring ble han med i sitt første band. - Det var Battery. Som senere, med litt forskjellige besetninger, ble til First Blood, Slaves of Tomorrow og Tomorrow, forteller han. - Det ble mye festing etter hvert, mer fest enn musikk, og det passet ikke helt inn i mine planer. Jeg ville “noe mer” med musikken, så samarbeidet opphørte, forteller Åge Sten. I årene som fulgte, fra slutten av 80-tallet til langt ut på 90-tallet, skulle det ramle på med forskjellige musikalske utfordringer. Som bandkonstellasjoner som D’Arcy og Heads and Tails, musicals som Ben Hur og Hair, showkonsepter som The Boys are back in town, A Rock’n’roll Adventure og unplugged-showet Back to Basic.
g’sten
Da kalenderen var bladd om til “slutten av 90-tallet”, hadde Åge Sten Nilsen mer og mer gjort soloartist av seg. - Det var i 1997 at jeg satset realt på en solokarriere. Det ble laget demoer der jeg var artisten g’sten, sier han. Mange vil huske at g’sten var en mye omtalt, og mye spilt, artist på norske radioer i 1998. Med låten Always will tok han allerede da en respektabel 3. plass i Melodi Grand Prix. - Da tok karrieren litt fart, husker han som fremdeles hadde jobb som vernepleier i Fredrikstad kommune på den tiden. Den kombinasjonen skulle fortsette et par år til, inntil Åge Sten Nilsen fant det for godt å oppgi solokarrieren. - Det var forferdelig slitsomt å være soloartist. Det var for eksempel ikke alltid lett å få backingbandet til å gløde like mye for musikken som jeg gjorde, forteller han. Og dermed ble bandet Carpetz født. - Med musikerne som fullverdige medlemmer, ble det straks bedre, smiler Åge Sten gjennom telefonen, og kan berette om både plate og video som følge av nyslipte plektre.
Ready to be wigwammed - igjen!
Men heller ikke dette prosjektet overlevde veldig lenge. Derimot var det fortsatt liv laga for rockerne Åge Sten Nilsen, Trond Holter, Øystein Andersen og Bernt Jansen, som hadde satt hverandre stevne i enda en ny bandsammensetning. Og nå skulle det endelig begynne “å ligne noe”. - Vi var et jammeband som spilte på utestedet “Absolutt fredag” i Halden. Det var egentlig en kjempesuksess, men på feil sted. Alle ville høre oss, men ingen ville gå dit. Vi flyttet derfor til Hannestadgården. Men hvilken vei skulle vi dra dette? Hva slags show skulle vi lage? var spørsmålet de fire stilte seg. Det skulle vise seg å være et særdeles godt spørsmål. For svaret var opprinnelsen til noe av det hittil mest spektakulære av rockesirkus i dette decennium. Der og da ble idéen om Wig Wam og bandets fantastiske historie til. - Det gikk plutselig opp for oss at vi hadde en tid før dette. At dette egentlig var et comeback!, ler Åge Sten, unnskyld Glam. Den 24. februar 2000 kunne endelig den trofast ventende fansen igjen hylle sine puddelrockhelter, med særlig en ambisjon: å skape høy partyfaktor! Og som de gigastjernene de en gang var, før bruddet 17. mai 1975, relanserte de seg selv med følgende ubeskjedne plakattittel: “The Greatest Show in the Galaxy”!
Hardt arbeid
Fem år etterpå har mye vann rent ut på både i Glomma og Iddefjorden – og Hudson River! Men ikke helt uten at de fire glamrock-gutta har hjulpet til, for å si det sånn. - Det ligger mye hardt og seriøst arbeid bak suksessen vi nå har, sier Åge Sten. - Selv om det er brød og sirkus vi presenterer, er vi dønn seriøse når det gjelder å være gjennomførte på konseptet. Vi holder høy en høy musikalsk standard, sier han. Som med Wig Wam-suksess og etablering av produksjonsselskapet Showfabrikken, endelig har kunnet gå fra semi-proff til helproff som musiker og produsent. - Jeg har levd av musikk i to år nå, kan han fornøyd konstatere. Nå kan han fullt ut konsentrere seg om å nå nye, musikalske mål. For Wig Wams del handler det om følgende: - Vi vil at flest mulig skal vite Wig Wam er, og selge flest mulig plater. Det gjør vi ved å forvalte de sjansene vi får. Som Melodi Grand Prix-seieren gir oss. Vi skal blant annet være med på TV-show i Russland og Romania, forteller han. Før turborockeren kan gå til sengs vel vitende om at de 10 showene det elleville bandet holdt i påskefjellet swinga like bra som skia i slalåmbakken. - Det gjelder å smi nå, ler Glam til det heseblesende programmet.
Jan-Kåre Fjeld - Kulturnett Østfold
