Monster [no]
Glamour i manesjen
Hvorvidt de norske melodifinale-vinnerne forblir superstjerner også i 2006, gjenstår å se. Tittelen på kvartettes nye album - ”Wig Wamania” - indikerer at det i alle fall ikke skorter på selvtillit eller glimt i øyet. Da bandet skulle promotere sitt nye album delte de seg i tre leirer. Mens Glam snakket hovedstaten varm og rødglødende, og Flash håndterte Østfold, reiste gitarist Teeny og trommeslager Sporty til Trondheim. Monster møtte en trøtt duo på Royal Garden (Sporty hadde sovet knappe 2 timer natten i forveien), som etter dagens første kaffekopp viste at de ikke hadde noen problemer med å handskes det ”harde” rock’n roll-livet.
-Vi gikk i studio 4. januar med alt vi hadde av låtmateriale, og har jobba i studio samtidig som vi har turnért, spilt inn videoer og gjort andre ting, så det har vært hektisk. Platen ble ferdig mastret bare en drøy uke før den skulle lanseres, ler gitaristen.
-Er alt dette nyskrevet stoff? -Det meste er i alle fall nytt. Du finner et par låter som har ligget på is i halvannet år. ”Rock’n Roll Girl Like You” og muligens sistelåten er ikke helt ny av årgang. Vi vet ikke helt hvordan vi har fått tid til å skrive alt dette, men ting går veldig mye av seg selv om dagen. Du har hele tiden følelsen av at alt stemmer. Hvis ikke ville vi ha ventet med utgivelsen. Vi gir ikke ut en plate bare for å holde ting gående, liksom.
-Og vi tar det for gitt at dere nå er svært spente på mottakelsen? -Ja, det er klart! Vi tar ingenting for gitt, selv om vi har en følelse av at dette går bra. Vi har jo jobba hardt med skiva og synes det er litt greit at alt har gått så kjapt. Man får en mye mer liveorientert følelse av musikken når det er gjort på denne måten. Bruker man for lang tid blir det lett mye mer polert, og det vil vi jo ikke, forteller Teeny før hans perkussive makker overtar: -Produksjonen er det Teeny som står for. Vi har litt mer penger å kjøpe utstyr for nå, så utgangspunktet for innspillingen er mye bedre nå enn på forrige plate. ”Hard To Be A Rock’n Roller” hadde også mye mer av synther og den slags da. Her har du enkelt og greit Wig Wam sånn som vi spiller live! Den gangen var vi også mer forsiktig. Rockebølgen var jo ikke kommet så langt den gang. The Darkness hadde så vidt slått igjennom i Storbritannia, men det var liksom det. Ting skulle være mye mer ”flatpakket” den gang. Instrumenter skulle ikke stikke seg for mye ut, og trommene skulle ihvertfall ikke dundre i front. Men det er jo dette man må gjøre for at det skal bli skikkelig dreis på sakene. Trommene skal slå deg midt i trynet. Dette mener jeg vi har fått til nå. - Vi står også for filmmusikken til Harald Zwarts ”Lange Flate Ballær” som jeg tror kommer til å bli en kjempesuksess utover våren. Vi bidrar med 3 låter, innskyter Teeny før vi forflytter oss over på det som skjermed Wig Wam i utlandet. -Den forrige platen er hittil gitt ut i 9 land, og vi skal lanseres i Japan nå. Plata har fått glimrende kritikker der borte, blant annet i prestisjetunge Burrn! Tidligere ble plata lansert i Tyskland, hvor vi også høster bra kritikker, blant annet ble vi kåret til årets turnéband, nest beste singel og albumet ble rangert som nummer 3. DVD-en endte på 8. plass og den var ikke engang utgitt på det tidspunktet, så det er ingen overdrivelse å si at vi har gått rett hjem i Tyskland! ”Wig Wamania” blir gitt ut i april der nede.
-Med så eventyrlig suksess; synes dere fortsatt det er ”hard to be a rock’n roller”? -Vi har aldri syntes det, vi! Titteles må leses rent parodisk. Det er jo en myte at rockestjerner syter og klager over hvor vanskelig ting er. Vi klager over hodet ikke, og passer på å redegjøre for dette hver gang vi introduserer låta. 2005 ble et helt utrolig år. Vi kom til Island forrige helg og tenkte ting nok hadde begynt å roe seg litt, men det var jo fullstendig Beatles-tilstander der! -Vi var der i fjor sommer og forventet oss et show med 400 tilskuere, men da vi kom til konsertlokalet ble vi møtt av 5000 elleville fans! Publikum er mye villere der enn her i Norge. Her til lands skriker og roper folk til deg, mens der røsker de og sliter i deg, og de slipper faen ikke taket heller! På Island kommer det tre vakter med én gang for å fjerne folk! -Vi kom uanmeldt til en ungdomsskole hvor det hadde vært en slags Idol-greie, og 3000 ungdommer ble helt hysteriske da vi entret scenen. Sporty ble bare stående på scenen å måpe, og jeg måtte insistere på at han skulle sette seg bak trommene! Vi har det på film...
-Hvordan er en typisk Wig Wam-fan? Det kan synes som om dere appellerer like sterkt til husmødre og unger som til rockere. -Vi appellerer til et veldig bredt publikum. Som eksempel: Vi kan spille på en barnekulturfestival for deretter å opptre på MC-klubb om kvelden! Det er vel ingen andre band som gjør sånt? I tillegg er det mange gamle damer som synes dette er kjempemorsomt, som kommer med strikketøyet kl. 19.00 om kvelden og venter på å få se oss. -Vi gjorde en jobb i Hokksund hvor en gammel dame på 67 år skulle kjøpe billett, men hadde fått feil dato. Det viste seg å være TNT som spilte den kvelden, men vi skulle spille neste helg. Damen ga seg ikke likevel ikke og skulle ha Wig Wam-billett. Det hele endte med at hun fikk kjøpt en TNT-billett, strøk ut navnet deres og skrev Wig Wam i stedet! Hun fikk beskjed om å komme tilbake i 7-tiden før konserten. Da skulle hun få så bra plass som mulig. Og damen møtte opp. Sånt er veldig gøy å høre. -Hokksund-showet ble også en litt spesiell konsert for oss fordi vi satte publikumsrekord der. Stage Dolls hadde den første rekorden før TNT kom og tok den med et par tilskuere. Når vi kom dit måtte de bygge ut stedet for å få plass til alle! Vi har satt publikumsrekorder over hele landet. På en messe i Skien var den gamle rekorden 8000 tilskuere, når vi da kom i fjor sommer spilte vi for 15.000 mennesker og det er bra mye folk det, i dette lille landet. -Dette er rett og slett et resultat av at vi har vært med på Melodi Grand Prix! Vi har faktisk turt å stille opp der. Ingen andre i vår sjanger har gjort det og det er nok mye derfor folk tar sånn av på bandet. -Det er en helt feil holdning artister innehar til Grand Prix. Hvis du har et bra produkt og har tro på det du gjør, spiller det ingen rolle hvilken arena du presenterer det på. Grand Prix er en gyllen mulighet til å vise seg frem for et ekstremt stort publikum i veldig mange land, og om man bare tør kan man nå langt. Det føler jeg vi har blitt et bevis på. Folk ble jo sjokkerte da de fant ut at vi faktisk kan spille! Vi er tross alt seriøse musikere og har gjort mye forut for Wig Wam, men fortiden er ikke noe vi prøver å gjøre et stort nummer ut av.
-Dere er klare over at det finnes et fantastisk, finsk band med samme navn som dere? -Ja, men de skriver bandnavnet i ett ord. Det gjør ikke vi. Det er bare VG som gjør det av en eller annen grunn... -Vi lå faktisk på de finske listene samtig med Wigwam, og det var egentlig meningen vi skulle møtes da vi var der borte, men dette ble det ikke noe av. Vi endte i stedet opp på en sushirestaurant i Helsinki, men det er en annen historie!
Vi mener å ha lokalisert albumets beste låt i ”Breking All The Rules”... -Den er i alle fall noe annerledes; mye mørkere og tyngre, kan du si. Teksten er jo en parodi, men det ligger samtidig en mening bak. Vi prøver konsekvent å gi låtene identitet. ”Breaking All The Rules” er rå, og jeg tror ungene kommer til å like den godt. Wig Wam blie plutselig skumle en stakket stund!
Den blir altså fremført live til tross for krevende vokal? -Ja, den skal spilles! Glam er jo helt eksepsjonell på vokalen. Han skriker verre innimellom enn det du hører på plate, og strekker seg så høyt at det ikke synes som om han har noe takhøyde. Da er det verre i bunn, kan du si. Han har en sånn klype som han fester i skrittet. Ha ha ha... Glam er rett og slett en jævla bra vokalist. -Med all beskjedenhet må vi vel bare si at alle i bandet er bra musikere.
Vi dere bruke albumets smått symfoniske tittelspor som konsertintro? -Ja, vi gjør introen og første låt i rask rekkefølge - akkurat som på plata. Vi tror det kommer til å fungere bra, og fikk sjansen til å teste ut dette da vi var på Island nå sist.
Hadde en tilsvarende suksess truffet et tenåringsband midt i pungen kunne det gått riktig ille. Er det en fordel å være ”gammel” i bransjen? -Ja, definitivt. Vi har kontroll over alt og vet hvor diverse skap skal stå. Det er veldig mange folk rundt oss og alle vil ha sitt. -Det er ikke å komme bort i fra at alle i musikkbransjen gjør dette til syvende og sist for å tjene penger. Det gjør jo alle! Sånn er det bare. Og da blir det viktig å vite hva som foregår i kulissene. -Veldig mange yngre band som slår igjennom går fort i fella. Når man får en kontrakt foran seg blir man helt i ekstase når man ser tallene. Får man 100.000 kroner for å gjøre en turné, så tenker man ikke på at kanskje 90.000 av pengene går med til kostnader tilknyttet turnéen. Derfor er det veldig viktig å hele tiden følge med på absolutt alt. -Og det gjelder ikke bare det finansielle. Det er jo situasjoner som oppstår underveis som man bare må ordne opp i; enten det er noe teknisk som svikter, eller om bilen ikke starter og du må skyve den i gang med parykken på snei! Monster ser spørrende på Sporty: -Vi spilte i Tønsberg og hadde ikke fått tid til å kjøpe oss ny bandbuss. Den forrige var gått i stykker. Vi skulle gjøre et TV-intervju eller noe sånt og utenfor bygningen står det omlag 100 personer og venter på oss. Vi kjører i Opel Corsaen til Teeny og jeg har selvfølgelig glemt å slå av lyset! Batteriet var flatt og bilen startet ikke... Folk er vanligvis vant til å se oss i limousiner og her sitter vi i den lille Corsaen til Teeny! Han går da ut for å skubbe bilen i gang, mens folket står måpende og ser forundret på mens parykken flakser hit og dit! Det er et uforglemmelig syn! Men sånt skjer. Du kommer stadigopp i situasjoner der du rett og slett ikke akn ta deg selv så veldig høytidelig.
Når det gjelder ”Rock ’N’ Roll Roll Revolution”-DVD-en: Hvem var det sin idé å bruke symfoniorkester? -Det var Jon Fyllingen som sto for arrangementet, og han kom til oss med idéen. Vi synes idéen var så god og gikk med på det. Noen av låtene våre har en del symfoniske trekk og han videreførte dette. Vi var veldig opptatt med andre ting på den tiden, så vi hadde vel bare et par øvinger sammen før vi gjorde konserten. -Samtidig ville vi ikke at orkesteret skulle dominere for mye. I veldig mange lignende prosjekter drukner bandene i orkesteret. Dette ønsket ikke vi. For oss var det viktig at vi fikk gjøre det vi vanligvis gjør og at orkesteret tilpasset seg dette. Ellers så var det en magisk kveld. Stemningen var ubeskrivelig. Tror jammen vi satte publikumsrekord der også, bare så det er sagt! Den gamle var 8000 og vi hadde 8500 eller noe sånt...
Blir det mange utendørskonserter i sommer? -Ja, det tror jeg nok. Mange av de stedene vi spilte på i fjor har allerede re-booka oss i år, så jeg tror det blir en heftig sommer. Vi har klart program nå frem til juni. De har holdt av noen datoer i sommer forebeholdt eventuelle festivaler og den slags. Det ville vært dumt om vi måtte si nei til Sweden Rock fordi vi skulle gjøre en jobb et eller annet sted her til lands, kan du si... -Ellers så kommer vi til å kjøre på fram mot november, tenker jeg. Vi må bare passe på så vi ikke ”dauer”! I fjor hadde vi en periode da det holdt på å gå utfor kanten. Vi spilte rundt 12 konserter i uka og det blir i meste laget når du i tillegg reiser landet rundt. Det er ingenting som er så gøy som å turnére, men du må passe på at du for hvilt litt innimellom.
Hvordan blir det med utlandet? -Vi skal gjøre Tyskland, Japan, Island og Sverige i hvert fall. England har vi foreløpig takket nei til, for de har hittil kommet med rimelig useriøse tilbud. Vi fikk en del tilbud etter forrige album som vi også var lure nok til å si nei til. Vi ventet til etter Kiev med alt, for da solgte det meste seg selv.
På ”Wig Wamania” synger dere titt og ofte om dere selv. Hvor mye tiltrer dere i rollene som Glam, Teeny, Sporty og Flash? -Vi blir Teeny og Sporty så snart vi får på oss kostymene og parykkene! Nå for tiden blir det liten tid til å være seg selv! Vi er Teeny, Sport, Glam og Flash hele tiden og det kan jo være litt slitsomt. Når du endelig kommer hjem, drar på joggebuksa og tøfle, så føles du ikke akkurat noe behov for å gå rundt og skrike. -Det er for øvrig mange heftige diskusjoner mellom Øystein og Sporty! ”Ligg unna dama mi!” kan en av dem brøle. Du snakker om indre konflikter... -Men selv om vi får liten tid til oss selv ville vi ikke hatt det annerledes. Man vet aldri hvor lenge det varer. Om et par år er det ikke sikkert folk vil vite av oss engang. Samtidig så vil vi ikke dra til oss altfor mye oppmerksomhet heller, for da blir folk fort mettet. Se bare på Idol-artistene som figurerer i Se og Hør hver uke og stikker seg frem ved enhver anledning. Da går folk lei. Overeksponering er en enda større fare for oss i og med at vi er såpass fargerike. Men jeg synes ikke vi overdriver. Vi går ikke igjen så mye som det ser ut til. Det er få steder vi har vært mer enn én gang.
Hvordan fungerte Tysklands-turnéen sammen med Gotthard? -Det var en veldig spesiell opplevelse å dra på turné sammen med sveitserne. De var kjernekarer og vi fikk ikke mye følelse av å være oppvarmingsband. -Vi spilte på steder på størrelse med Spektrum eller Rockefeller hver kveld og når du spiller i Tyskland på en mandag så kommer ikke folk for å gå ut på byen, men de går faktisk ut for å oppleve konsert. Og det er litt annerledes enn hva vi er vant med her til lands.
Kunne dere hatt en bedre frontfigur enn Glam? -Neppe. Glam er utrolig flink med publikum og alt som har med oppmerksomhet å gjøre. Han elsker være i fokus og vi må til tider dempe han ned for at han ikke skal dominere fullstendig! Folk merker at noen er flinke og genuine. Spesielt yngre mennesker ser sånt med én gang. Du lurer ikke unger. De vet akkurat hva de får. -Det er også litt godt til tider at han tar over styringa. Hvis du er litt sliten og trøtt så er det ikke alltid lett å lage leven eller være vittig. Spesielt ikke når du skal gjøre ting på engelsk. -Vi råket ut for mange morsomme situasjoner i Kiev der vi tok fullstendig overhånd. De andre artistene kom bort til oss for i det hele tatt å bli tatt bilde av. Hvor enn vi dukket opp så var det hysteri og skriking. Dette blir du veldig høyt oppe av, og det gjaldt ikke bare Glam! -Vi kom til en pressekonferanse i Kiev hvor samtlige artister sitter dønne seriøse. Vi snakker om folk osm vil gjøre alt for å vinne, for å bli den nye Celine Dion eller hva det nå måtte være. Så kommer vi ranglende inn, selvfølgelig li tt for sent og små-drita! I døra ble vi servert sjampanje, men de hadde ingen glass, så vi drakk rett fra flaska! Det sier seg selv hvem som fikk oppmerksomheten!
Tekst: Geir Larzen / Stig Rune Robertsen Foto (Trondheim): Stig Rune Robertsen
Hvorvidt de norske melodifinale-vinnerne forblir superstjerner også i 2006, gjenstår å se. Tittelen på kvartettes nye album - ”Wig Wamania” - indikerer at det i alle fall ikke skorter på selvtillit eller glimt i øyet. Da bandet skulle promotere sitt nye album delte de seg i tre leirer. Mens Glam snakket hovedstaten varm og rødglødende, og Flash håndterte Østfold, reiste gitarist Teeny og trommeslager Sporty til Trondheim. Monster møtte en trøtt duo på Royal Garden (Sporty hadde sovet knappe 2 timer natten i forveien), som etter dagens første kaffekopp viste at de ikke hadde noen problemer med å handskes det ”harde” rock’n roll-livet.
-Vi gikk i studio 4. januar med alt vi hadde av låtmateriale, og har jobba i studio samtidig som vi har turnért, spilt inn videoer og gjort andre ting, så det har vært hektisk. Platen ble ferdig mastret bare en drøy uke før den skulle lanseres, ler gitaristen.
-Er alt dette nyskrevet stoff? -Det meste er i alle fall nytt. Du finner et par låter som har ligget på is i halvannet år. ”Rock’n Roll Girl Like You” og muligens sistelåten er ikke helt ny av årgang. Vi vet ikke helt hvordan vi har fått tid til å skrive alt dette, men ting går veldig mye av seg selv om dagen. Du har hele tiden følelsen av at alt stemmer. Hvis ikke ville vi ha ventet med utgivelsen. Vi gir ikke ut en plate bare for å holde ting gående, liksom.
-Og vi tar det for gitt at dere nå er svært spente på mottakelsen? -Ja, det er klart! Vi tar ingenting for gitt, selv om vi har en følelse av at dette går bra. Vi har jo jobba hardt med skiva og synes det er litt greit at alt har gått så kjapt. Man får en mye mer liveorientert følelse av musikken når det er gjort på denne måten. Bruker man for lang tid blir det lett mye mer polert, og det vil vi jo ikke, forteller Teeny før hans perkussive makker overtar: -Produksjonen er det Teeny som står for. Vi har litt mer penger å kjøpe utstyr for nå, så utgangspunktet for innspillingen er mye bedre nå enn på forrige plate. ”Hard To Be A Rock’n Roller” hadde også mye mer av synther og den slags da. Her har du enkelt og greit Wig Wam sånn som vi spiller live! Den gangen var vi også mer forsiktig. Rockebølgen var jo ikke kommet så langt den gang. The Darkness hadde så vidt slått igjennom i Storbritannia, men det var liksom det. Ting skulle være mye mer ”flatpakket” den gang. Instrumenter skulle ikke stikke seg for mye ut, og trommene skulle ihvertfall ikke dundre i front. Men det er jo dette man må gjøre for at det skal bli skikkelig dreis på sakene. Trommene skal slå deg midt i trynet. Dette mener jeg vi har fått til nå. - Vi står også for filmmusikken til Harald Zwarts ”Lange Flate Ballær” som jeg tror kommer til å bli en kjempesuksess utover våren. Vi bidrar med 3 låter, innskyter Teeny før vi forflytter oss over på det som skjermed Wig Wam i utlandet. -Den forrige platen er hittil gitt ut i 9 land, og vi skal lanseres i Japan nå. Plata har fått glimrende kritikker der borte, blant annet i prestisjetunge Burrn! Tidligere ble plata lansert i Tyskland, hvor vi også høster bra kritikker, blant annet ble vi kåret til årets turnéband, nest beste singel og albumet ble rangert som nummer 3. DVD-en endte på 8. plass og den var ikke engang utgitt på det tidspunktet, så det er ingen overdrivelse å si at vi har gått rett hjem i Tyskland! ”Wig Wamania” blir gitt ut i april der nede.
-Med så eventyrlig suksess; synes dere fortsatt det er ”hard to be a rock’n roller”? -Vi har aldri syntes det, vi! Titteles må leses rent parodisk. Det er jo en myte at rockestjerner syter og klager over hvor vanskelig ting er. Vi klager over hodet ikke, og passer på å redegjøre for dette hver gang vi introduserer låta. 2005 ble et helt utrolig år. Vi kom til Island forrige helg og tenkte ting nok hadde begynt å roe seg litt, men det var jo fullstendig Beatles-tilstander der! -Vi var der i fjor sommer og forventet oss et show med 400 tilskuere, men da vi kom til konsertlokalet ble vi møtt av 5000 elleville fans! Publikum er mye villere der enn her i Norge. Her til lands skriker og roper folk til deg, mens der røsker de og sliter i deg, og de slipper faen ikke taket heller! På Island kommer det tre vakter med én gang for å fjerne folk! -Vi kom uanmeldt til en ungdomsskole hvor det hadde vært en slags Idol-greie, og 3000 ungdommer ble helt hysteriske da vi entret scenen. Sporty ble bare stående på scenen å måpe, og jeg måtte insistere på at han skulle sette seg bak trommene! Vi har det på film...
-Hvordan er en typisk Wig Wam-fan? Det kan synes som om dere appellerer like sterkt til husmødre og unger som til rockere. -Vi appellerer til et veldig bredt publikum. Som eksempel: Vi kan spille på en barnekulturfestival for deretter å opptre på MC-klubb om kvelden! Det er vel ingen andre band som gjør sånt? I tillegg er det mange gamle damer som synes dette er kjempemorsomt, som kommer med strikketøyet kl. 19.00 om kvelden og venter på å få se oss. -Vi gjorde en jobb i Hokksund hvor en gammel dame på 67 år skulle kjøpe billett, men hadde fått feil dato. Det viste seg å være TNT som spilte den kvelden, men vi skulle spille neste helg. Damen ga seg ikke likevel ikke og skulle ha Wig Wam-billett. Det hele endte med at hun fikk kjøpt en TNT-billett, strøk ut navnet deres og skrev Wig Wam i stedet! Hun fikk beskjed om å komme tilbake i 7-tiden før konserten. Da skulle hun få så bra plass som mulig. Og damen møtte opp. Sånt er veldig gøy å høre. -Hokksund-showet ble også en litt spesiell konsert for oss fordi vi satte publikumsrekord der. Stage Dolls hadde den første rekorden før TNT kom og tok den med et par tilskuere. Når vi kom dit måtte de bygge ut stedet for å få plass til alle! Vi har satt publikumsrekorder over hele landet. På en messe i Skien var den gamle rekorden 8000 tilskuere, når vi da kom i fjor sommer spilte vi for 15.000 mennesker og det er bra mye folk det, i dette lille landet. -Dette er rett og slett et resultat av at vi har vært med på Melodi Grand Prix! Vi har faktisk turt å stille opp der. Ingen andre i vår sjanger har gjort det og det er nok mye derfor folk tar sånn av på bandet. -Det er en helt feil holdning artister innehar til Grand Prix. Hvis du har et bra produkt og har tro på det du gjør, spiller det ingen rolle hvilken arena du presenterer det på. Grand Prix er en gyllen mulighet til å vise seg frem for et ekstremt stort publikum i veldig mange land, og om man bare tør kan man nå langt. Det føler jeg vi har blitt et bevis på. Folk ble jo sjokkerte da de fant ut at vi faktisk kan spille! Vi er tross alt seriøse musikere og har gjort mye forut for Wig Wam, men fortiden er ikke noe vi prøver å gjøre et stort nummer ut av.
-Dere er klare over at det finnes et fantastisk, finsk band med samme navn som dere? -Ja, men de skriver bandnavnet i ett ord. Det gjør ikke vi. Det er bare VG som gjør det av en eller annen grunn... -Vi lå faktisk på de finske listene samtig med Wigwam, og det var egentlig meningen vi skulle møtes da vi var der borte, men dette ble det ikke noe av. Vi endte i stedet opp på en sushirestaurant i Helsinki, men det er en annen historie!
Vi mener å ha lokalisert albumets beste låt i ”Breking All The Rules”... -Den er i alle fall noe annerledes; mye mørkere og tyngre, kan du si. Teksten er jo en parodi, men det ligger samtidig en mening bak. Vi prøver konsekvent å gi låtene identitet. ”Breaking All The Rules” er rå, og jeg tror ungene kommer til å like den godt. Wig Wam blie plutselig skumle en stakket stund!
Den blir altså fremført live til tross for krevende vokal? -Ja, den skal spilles! Glam er jo helt eksepsjonell på vokalen. Han skriker verre innimellom enn det du hører på plate, og strekker seg så høyt at det ikke synes som om han har noe takhøyde. Da er det verre i bunn, kan du si. Han har en sånn klype som han fester i skrittet. Ha ha ha... Glam er rett og slett en jævla bra vokalist. -Med all beskjedenhet må vi vel bare si at alle i bandet er bra musikere.
Vi dere bruke albumets smått symfoniske tittelspor som konsertintro? -Ja, vi gjør introen og første låt i rask rekkefølge - akkurat som på plata. Vi tror det kommer til å fungere bra, og fikk sjansen til å teste ut dette da vi var på Island nå sist.
Hadde en tilsvarende suksess truffet et tenåringsband midt i pungen kunne det gått riktig ille. Er det en fordel å være ”gammel” i bransjen? -Ja, definitivt. Vi har kontroll over alt og vet hvor diverse skap skal stå. Det er veldig mange folk rundt oss og alle vil ha sitt. -Det er ikke å komme bort i fra at alle i musikkbransjen gjør dette til syvende og sist for å tjene penger. Det gjør jo alle! Sånn er det bare. Og da blir det viktig å vite hva som foregår i kulissene. -Veldig mange yngre band som slår igjennom går fort i fella. Når man får en kontrakt foran seg blir man helt i ekstase når man ser tallene. Får man 100.000 kroner for å gjøre en turné, så tenker man ikke på at kanskje 90.000 av pengene går med til kostnader tilknyttet turnéen. Derfor er det veldig viktig å hele tiden følge med på absolutt alt. -Og det gjelder ikke bare det finansielle. Det er jo situasjoner som oppstår underveis som man bare må ordne opp i; enten det er noe teknisk som svikter, eller om bilen ikke starter og du må skyve den i gang med parykken på snei! Monster ser spørrende på Sporty: -Vi spilte i Tønsberg og hadde ikke fått tid til å kjøpe oss ny bandbuss. Den forrige var gått i stykker. Vi skulle gjøre et TV-intervju eller noe sånt og utenfor bygningen står det omlag 100 personer og venter på oss. Vi kjører i Opel Corsaen til Teeny og jeg har selvfølgelig glemt å slå av lyset! Batteriet var flatt og bilen startet ikke... Folk er vanligvis vant til å se oss i limousiner og her sitter vi i den lille Corsaen til Teeny! Han går da ut for å skubbe bilen i gang, mens folket står måpende og ser forundret på mens parykken flakser hit og dit! Det er et uforglemmelig syn! Men sånt skjer. Du kommer stadigopp i situasjoner der du rett og slett ikke akn ta deg selv så veldig høytidelig.
Når det gjelder ”Rock ’N’ Roll Roll Revolution”-DVD-en: Hvem var det sin idé å bruke symfoniorkester? -Det var Jon Fyllingen som sto for arrangementet, og han kom til oss med idéen. Vi synes idéen var så god og gikk med på det. Noen av låtene våre har en del symfoniske trekk og han videreførte dette. Vi var veldig opptatt med andre ting på den tiden, så vi hadde vel bare et par øvinger sammen før vi gjorde konserten. -Samtidig ville vi ikke at orkesteret skulle dominere for mye. I veldig mange lignende prosjekter drukner bandene i orkesteret. Dette ønsket ikke vi. For oss var det viktig at vi fikk gjøre det vi vanligvis gjør og at orkesteret tilpasset seg dette. Ellers så var det en magisk kveld. Stemningen var ubeskrivelig. Tror jammen vi satte publikumsrekord der også, bare så det er sagt! Den gamle var 8000 og vi hadde 8500 eller noe sånt...
Blir det mange utendørskonserter i sommer? -Ja, det tror jeg nok. Mange av de stedene vi spilte på i fjor har allerede re-booka oss i år, så jeg tror det blir en heftig sommer. Vi har klart program nå frem til juni. De har holdt av noen datoer i sommer forebeholdt eventuelle festivaler og den slags. Det ville vært dumt om vi måtte si nei til Sweden Rock fordi vi skulle gjøre en jobb et eller annet sted her til lands, kan du si... -Ellers så kommer vi til å kjøre på fram mot november, tenker jeg. Vi må bare passe på så vi ikke ”dauer”! I fjor hadde vi en periode da det holdt på å gå utfor kanten. Vi spilte rundt 12 konserter i uka og det blir i meste laget når du i tillegg reiser landet rundt. Det er ingenting som er så gøy som å turnére, men du må passe på at du for hvilt litt innimellom.
Hvordan blir det med utlandet? -Vi skal gjøre Tyskland, Japan, Island og Sverige i hvert fall. England har vi foreløpig takket nei til, for de har hittil kommet med rimelig useriøse tilbud. Vi fikk en del tilbud etter forrige album som vi også var lure nok til å si nei til. Vi ventet til etter Kiev med alt, for da solgte det meste seg selv.
På ”Wig Wamania” synger dere titt og ofte om dere selv. Hvor mye tiltrer dere i rollene som Glam, Teeny, Sporty og Flash? -Vi blir Teeny og Sporty så snart vi får på oss kostymene og parykkene! Nå for tiden blir det liten tid til å være seg selv! Vi er Teeny, Sport, Glam og Flash hele tiden og det kan jo være litt slitsomt. Når du endelig kommer hjem, drar på joggebuksa og tøfle, så føles du ikke akkurat noe behov for å gå rundt og skrike. -Det er for øvrig mange heftige diskusjoner mellom Øystein og Sporty! ”Ligg unna dama mi!” kan en av dem brøle. Du snakker om indre konflikter... -Men selv om vi får liten tid til oss selv ville vi ikke hatt det annerledes. Man vet aldri hvor lenge det varer. Om et par år er det ikke sikkert folk vil vite av oss engang. Samtidig så vil vi ikke dra til oss altfor mye oppmerksomhet heller, for da blir folk fort mettet. Se bare på Idol-artistene som figurerer i Se og Hør hver uke og stikker seg frem ved enhver anledning. Da går folk lei. Overeksponering er en enda større fare for oss i og med at vi er såpass fargerike. Men jeg synes ikke vi overdriver. Vi går ikke igjen så mye som det ser ut til. Det er få steder vi har vært mer enn én gang.
Hvordan fungerte Tysklands-turnéen sammen med Gotthard? -Det var en veldig spesiell opplevelse å dra på turné sammen med sveitserne. De var kjernekarer og vi fikk ikke mye følelse av å være oppvarmingsband. -Vi spilte på steder på størrelse med Spektrum eller Rockefeller hver kveld og når du spiller i Tyskland på en mandag så kommer ikke folk for å gå ut på byen, men de går faktisk ut for å oppleve konsert. Og det er litt annerledes enn hva vi er vant med her til lands.
Kunne dere hatt en bedre frontfigur enn Glam? -Neppe. Glam er utrolig flink med publikum og alt som har med oppmerksomhet å gjøre. Han elsker være i fokus og vi må til tider dempe han ned for at han ikke skal dominere fullstendig! Folk merker at noen er flinke og genuine. Spesielt yngre mennesker ser sånt med én gang. Du lurer ikke unger. De vet akkurat hva de får. -Det er også litt godt til tider at han tar over styringa. Hvis du er litt sliten og trøtt så er det ikke alltid lett å lage leven eller være vittig. Spesielt ikke når du skal gjøre ting på engelsk. -Vi råket ut for mange morsomme situasjoner i Kiev der vi tok fullstendig overhånd. De andre artistene kom bort til oss for i det hele tatt å bli tatt bilde av. Hvor enn vi dukket opp så var det hysteri og skriking. Dette blir du veldig høyt oppe av, og det gjaldt ikke bare Glam! -Vi kom til en pressekonferanse i Kiev hvor samtlige artister sitter dønne seriøse. Vi snakker om folk osm vil gjøre alt for å vinne, for å bli den nye Celine Dion eller hva det nå måtte være. Så kommer vi ranglende inn, selvfølgelig li tt for sent og små-drita! I døra ble vi servert sjampanje, men de hadde ingen glass, så vi drakk rett fra flaska! Det sier seg selv hvem som fikk oppmerksomheten!
Tekst: Geir Larzen / Stig Rune Robertsen Foto (Trondheim): Stig Rune Robertsen
