Høy harry-faktor på Wig Wam-aften

Men det er jo bare kult.

Jeg har hørt mye om Wrightegaarden. Lenge før jeg i det hele tatt tenkte tanken på å flytte til Telemark hadde ryktene om dette, nærmest sagnomsuste spillestedet, nådd ørene mine. For hver sommer kunne vi sjekke ut programmet på "Jungeltelegrafen" i VG. Det var aldri måte på hvor mange bra band som stilte opp - sommer etter sommer. Nå gikk det nesten et helt år fra jeg kom til Telemark som fersk innflytter til jeg fikk tatt turen til Langesund. Mitt første besøk var i embets medfør på konsert med Kurt Nilsen. Historien om eks-rørleggeren som vant Idol (og halve kongeriket), kjenner vel de fleste nå. Heldigvis fikk jeg anledning til et nytt besøk på Wrightegaarden for å ta lokalene, publikum og atmosfæren nærmere i skue. På Wig Wam-konsert. Forventningene var derfor høye.

Spandex Hva slag publikum er det som kommer på konsert med Wig Wam? Et band bestående av middelaldrende herrer som ifører seg spandex i diverse nasjonale farger - og som bruker mer hårspray en Bon Jovi gjorde i sin første storhetstid på 80-tallet. Aldersgrensen på 18 år gjorde sitt til at det ikke ble en altfor stor strøm av pågående fjortisfans. Noen hadde likevel klart å overtale sine foresatte til å ta med poden på konsert. Det som kanskje overrasket meg mest var det store antall publikummere på tilsynelatende samme alder som medlemmene i Wig Wam. Hvorfor det overrasket meg vet jeg i grunnen ikke. Jeg burde jo i grunnen skjønt tegningen på forhånd. For de har tydeligvis vokst opp med samme musikksmak. Fansen og Wig Wam. Fistelsang og puddelrocken sto i høysetet. Noe som jeg må innrømme at jeg selv setter veldig pris på. Fistelsang og svulstige gitarsoloer er store favoritter.

Pant Jeg fant det på tide å teste hva Wrightegaarden hadde å tilby på væskefronten. Forutsetningen var at jeg måtte holde meg kjørbar, og det begrenset straks utvalget en hel del. Men i brusseksjonen kunne jeg fint få lov til å velge mellom alt fra Pepsi, Pepsi Maks, Villa Champagne, Sprite og Solo. Valget falt på Solo, som jo som kjent ikke hjelper mot annet en tørsten. Forskrekkelsen var stor da prisen lød på 39 kroner. - Det er inkludert pant på 5 kroner, minnet den smilende dama bak disken meg om. Likevel. Man kan jo nesten få en halvliter med noe godt andre steder til den prisen. Panten klarte jeg uansett å glemme å få igjen. Ikke at de 5 kronene var så viktig, men det er fort gjort å glemme at man får pant på plastglass. Det er kanskje et genialt sjakktrekk fra Wrightegaardens side? Nåvel, tilbake til Wig Wam og deres kjære fans. Harryfaktoren var stor. Elegant er ikke det riktige ordet når kvinner som kunne vært mine mødre sjangler inn på sko i så store hæler at det er vanskelig å holde balansen. Skjønt, det var nok ikke derfor de hadde balanseproblemer.

Dobesøk Wig Wam fortsatte sin flott opptreden på scenen samtidig som jeg koste meg ute, inne på Wrightegaarden. Etter hvert kjente jeg naturen kalle og fikk finne et egnet sted. Langesund er jo kjent for sine gode dofasiliteter. - Det er allerede noen som har gått på en smell på jentedoen! Jeg kunne ikke unngå å overhøre den opplysningen som en venninne forkynner til en annen. Klokken er ikke mer en halv ni, og selv om det gjaldt dametoalettet merker jeg at lysten på et dobesøk minsker stort. Lettelsen er derfor stor når toalettbesøket går smertefritt. Før jeg menger meg med harryfansen foran scenen med Wig Wam. Og koser meg på Wrightegaarden.

Halstein Røyseland, Varden 20.07.2005
www.varden.no