Baråtti, Strømmen - Scream Magazine [no]
22. april 2006 Med plate nummer to i kofferten er WIG WAM nå i stand til å levere en fullverdig konsert basert på så godt som utelukkende originalmateriale, og dermed har bandet tatt et solid skritt fremover som konsertopplevelse. Østfoldingene har alltid vært et sikkert stikk på underholdingsfronten - og med gitarist Teeny og vokalist Glam i spissen har det aldri vært noen tvil om at gutta har servert solide konserter - men nå fremstår det hele som mer helhetlig enn tidligere. Et sterkt andrealbum gjør også at WIG WAM kan droppe de svakere låtene fra debuten, og dermed er det et sterkt sett som presenteres.
Ikke overraskende er det "Rock My Ride" som drar det hele i gang, og deretter går det slag i slag i halvannen time. Kun "I Turn To You" gjenstår som fast coverlåt, men denne kvelden blir også "Panama" dratt frem på sparket. Ellers er det melodiøse perler av typen "Bless The Night", "Gonna Get You Someday", "Mine All Mine" og "Kill My Rock'n Roll" som dominerer. Bandet leverer solid, og selv om det tidvis er merkbart på Glams stemme at dette er bandets femte konsert på tretti timer holder fremførelsen i all hovedsak showet igjennom. Glam står for øvrig for flere kostymeskifter, og under "Breaking All The Rules" er det nagler og beinhard metal-stil som gjelder, mens mannen fremstår som mer følsom under "At The End Of The Day", der han river kronbladene av ei rose. Når det hele avsluttes med "Hard To Be A Rock'n Roller", den herlige "Bygone Zone", tidligere nevnte "Panama", og de to Grand Prix-hitene tar publikum fullstendig av. Der og da er det også bevist at WIG WAM i dag virkelig er blitt et band av høy klasse innen melodiøs hardrock.
Jan Dahle, Scream Magazine
Ikke overraskende er det "Rock My Ride" som drar det hele i gang, og deretter går det slag i slag i halvannen time. Kun "I Turn To You" gjenstår som fast coverlåt, men denne kvelden blir også "Panama" dratt frem på sparket. Ellers er det melodiøse perler av typen "Bless The Night", "Gonna Get You Someday", "Mine All Mine" og "Kill My Rock'n Roll" som dominerer. Bandet leverer solid, og selv om det tidvis er merkbart på Glams stemme at dette er bandets femte konsert på tretti timer holder fremførelsen i all hovedsak showet igjennom. Glam står for øvrig for flere kostymeskifter, og under "Breaking All The Rules" er det nagler og beinhard metal-stil som gjelder, mens mannen fremstår som mer følsom under "At The End Of The Day", der han river kronbladene av ei rose. Når det hele avsluttes med "Hard To Be A Rock'n Roller", den herlige "Bygone Zone", tidligere nevnte "Panama", og de to Grand Prix-hitene tar publikum fullstendig av. Der og da er det også bevist at WIG WAM i dag virkelig er blitt et band av høy klasse innen melodiøs hardrock.
Jan Dahle, Scream Magazine







