Det har drøyd, men endelig er Wig Wam ute med det etterlengtede albumet. Stilmessig får vi den forventa melodiøse rocken som er godt forankra i åttitallet, og til tider treffer gutta veldig godt. Nå skal det sies at vi her har et produkt fullstendig blotta for originalitet, men gitarist Teeny tilfører kvaliteter som ikke kan diskuteres. Tar man ei låt som "Hard To Be A Rock'n Roller" så er gitaren den vitamininnsprøytningen som gir låta den nødvendige spruten. "Car-Lyle", "Bless The Night" og "No More Living On Lies" er melodiøse godbiter du bare må bli i strålende humør av. Sistnevnte er for øvrig, i likhet med "I Turn To You", produsert av Ole Evenrud, noe som gir en mer kompleks produksjon enn resten av materialet har. Den akustiske "A Long Way" har definitivt et preg av Cinderella over seg, men også den fungerer godt. Dessverre tryner bandet med balladen "Tell Me Where To Go" og på åpningskuttet som ikke på noen måte lever opp til tittelen, "The Best Song In The World". Instrumentalen "Erection" er udiskutabelt inspirert av Eddie Van Halens "Eruption", men det pålagte publikummet, som også dukker opp ved et par andre anledninger, kunne godt vært droppa. Ei litt ujevn plate blir altså dette, men på sitt beste snakker vi her om partyrock slik melodiøs partyrock skal være.

Review by Jan Dahle, Scream Magazine
www.screammagazine.com