Live in Tokyo/Made in Japan – Heavy Metal [no]
Det aller meste er vel allerede sagt om Wig Wam, 'glamrockerne' fra Østfold. Jeg kan like gjerne innrømme det med en gang; jeg liker Wig Wam.
Jeg liker den geniale hardrocken de serverer, og de har et låtskrivertalent som det er lenge siden Norge har sett maken til.
Jeg liker den sinnsykt rå stemmen til Åge Sten Nilsen, som jeg foretrekker å kalle han, som kanskje nå, etter at Jan Werner (RIP) gikk bort, innehar en av landets aller største stemmer.
Jeg liker også det faktum at Wig Wam har gjort hardrock stuerent og akseptert igjen, og at de har lurt hardrocken tilbake til stuene til den gjengse nordmann. Det jeg derimot IKKE liker er måten de har gjort dette på, med ironi og glimt i øyet, som om de ikke helt tør å stå for at de elsker musikken som for mange var ut tidlig på 90-tallet. Det er vel nettopp derfor de har blitt aksepterte i trangsynte Norge også, fordi folk tar dem for en form for dårlig spøk. Jeg tør påstå at Wig Wam aldri hadde vært så store her til lands uten de tullete kostymene, parykkene og sminken. Men jeg har tatt feil før...
Vel, nok om det, over til sakens kjerne, Japan elsker disse Village People-kloningene og har trykket østfoldningene til sitt bryst. Resultatet får vi her, i form av live-dvd’en Made in Japan og live-cd’en Live in Tokyo. Dvd’en er delt inn i 3 deler; concert, documentary og gallery, noe som skulle tilsi mange godbiter for fansen. Jeg koser meg i hvert fall med konsertdelen hvor bandet virkelig er i storform og ser ut til å nyte hvert sekund på scenen. Åge aka Glam viser at han er en strålende frontfigur og sjarmerer japanerne med sin trygge opptreden og til tider gode humor. For undertegnede skal det litt mer til en aldrende halvfeite mann i tights for å bli sjarmert (Nooo!! - Yj), men rent musikalsk og teknisk er dette en fin opplevelse og vel verdt å bruke halvannen time på.
Jeg sitter igjen med et inntrykk som er noe bedre enn før jeg satte dvd’en i spilleren, og det er jo positivt. Man kan slenge så mye dritt man bare vil om Wig Wam, men at de er et sinnsykt bra liveband kan ingen nekte for. Tusener av Japanere kan jo umulig ta så feil?
Jeg hopper videre til documentary delen, hvor vi i en halvtime får et lite innblikk i turnelivet og opplevelsene til bandet på deres første Japanturné. Småartig til tider, men ikke mer enn det. Det samme kan sies om gallery-biten, som bare er en rekke bandbilder og livebilder. Moro for unga. Går vi over til live-cd’en er det meste allerede sagt, da denne er omtrent det samme som livedelen på dvd’en, bortsett fra et par låter som av en eller annen grunn er utelatt på live-cd’en. I tillegg Flying High, med Flash på vokal, og After The Nine O’clock News, begge tidligere uutgitte utenfor Japan.
Musikalsk er dette en meget bra live-cd, men den rette stemninga som man ofte finner igjen fra konserten mangler. Altfor mye av publikum er redigert bort og man glemmer innimellom at dette faktisk er et liveopptak. Poenget med en live-cd er vel nettopp å gi de som ikke var tilstede en følelse av hvordan det var å være der, og den følelsen får jeg ikke.
DVD: 8/10
CD: 6/10
Tracklist DVD: 1. Wig Wamania 2. Rock my ride 3. Daredevil heat 4. Bless the night 5. Gonna get you someday 6. Out of time 7. Erection 8. The Riddle 9. At the end of the day 10. Mine all mine 11. A R’n R girl like you 12. Flying high (Flash på vokal) 13. Breaking all the rules 14. Kill my rock’n roll 15. Hard to be a rock’n roller 16. Bygone zone (akustisk) 17. No more living on lies 18. Crazy things 19. In my dreams
Tracklist CD: 1. Introduction by Masa Itho 2. Wig Wamania 3. Rock my ride 4. Daredevil heat 5. Bless the night 6. Gonna get you someday 7. Out of time 8. Erection 9. The Riddle 10. At the end of the day 11. Mine all mine 12. A R’n R girl like you 13. Breaking all the rules 14. Kill my rock’n roll 15. Hard to be a rock’n roller 16. No more living on lies 17. In my dreams Bonus: Flying high (Flash på vokal) After the nine o’clock news
Pia - heavymetal.no
Jeg liker den geniale hardrocken de serverer, og de har et låtskrivertalent som det er lenge siden Norge har sett maken til.
Jeg liker den sinnsykt rå stemmen til Åge Sten Nilsen, som jeg foretrekker å kalle han, som kanskje nå, etter at Jan Werner (RIP) gikk bort, innehar en av landets aller største stemmer.
Jeg liker også det faktum at Wig Wam har gjort hardrock stuerent og akseptert igjen, og at de har lurt hardrocken tilbake til stuene til den gjengse nordmann. Det jeg derimot IKKE liker er måten de har gjort dette på, med ironi og glimt i øyet, som om de ikke helt tør å stå for at de elsker musikken som for mange var ut tidlig på 90-tallet. Det er vel nettopp derfor de har blitt aksepterte i trangsynte Norge også, fordi folk tar dem for en form for dårlig spøk. Jeg tør påstå at Wig Wam aldri hadde vært så store her til lands uten de tullete kostymene, parykkene og sminken. Men jeg har tatt feil før...
Vel, nok om det, over til sakens kjerne, Japan elsker disse Village People-kloningene og har trykket østfoldningene til sitt bryst. Resultatet får vi her, i form av live-dvd’en Made in Japan og live-cd’en Live in Tokyo. Dvd’en er delt inn i 3 deler; concert, documentary og gallery, noe som skulle tilsi mange godbiter for fansen. Jeg koser meg i hvert fall med konsertdelen hvor bandet virkelig er i storform og ser ut til å nyte hvert sekund på scenen. Åge aka Glam viser at han er en strålende frontfigur og sjarmerer japanerne med sin trygge opptreden og til tider gode humor. For undertegnede skal det litt mer til en aldrende halvfeite mann i tights for å bli sjarmert (Nooo!! - Yj), men rent musikalsk og teknisk er dette en fin opplevelse og vel verdt å bruke halvannen time på.
Jeg sitter igjen med et inntrykk som er noe bedre enn før jeg satte dvd’en i spilleren, og det er jo positivt. Man kan slenge så mye dritt man bare vil om Wig Wam, men at de er et sinnsykt bra liveband kan ingen nekte for. Tusener av Japanere kan jo umulig ta så feil?
Jeg hopper videre til documentary delen, hvor vi i en halvtime får et lite innblikk i turnelivet og opplevelsene til bandet på deres første Japanturné. Småartig til tider, men ikke mer enn det. Det samme kan sies om gallery-biten, som bare er en rekke bandbilder og livebilder. Moro for unga. Går vi over til live-cd’en er det meste allerede sagt, da denne er omtrent det samme som livedelen på dvd’en, bortsett fra et par låter som av en eller annen grunn er utelatt på live-cd’en. I tillegg Flying High, med Flash på vokal, og After The Nine O’clock News, begge tidligere uutgitte utenfor Japan.
Musikalsk er dette en meget bra live-cd, men den rette stemninga som man ofte finner igjen fra konserten mangler. Altfor mye av publikum er redigert bort og man glemmer innimellom at dette faktisk er et liveopptak. Poenget med en live-cd er vel nettopp å gi de som ikke var tilstede en følelse av hvordan det var å være der, og den følelsen får jeg ikke.
DVD: 8/10
CD: 6/10
Tracklist DVD: 1. Wig Wamania 2. Rock my ride 3. Daredevil heat 4. Bless the night 5. Gonna get you someday 6. Out of time 7. Erection 8. The Riddle 9. At the end of the day 10. Mine all mine 11. A R’n R girl like you 12. Flying high (Flash på vokal) 13. Breaking all the rules 14. Kill my rock’n roll 15. Hard to be a rock’n roller 16. Bygone zone (akustisk) 17. No more living on lies 18. Crazy things 19. In my dreams
Tracklist CD: 1. Introduction by Masa Itho 2. Wig Wamania 3. Rock my ride 4. Daredevil heat 5. Bless the night 6. Gonna get you someday 7. Out of time 8. Erection 9. The Riddle 10. At the end of the day 11. Mine all mine 12. A R’n R girl like you 13. Breaking all the rules 14. Kill my rock’n roll 15. Hard to be a rock’n roller 16. No more living on lies 17. In my dreams Bonus: Flying high (Flash på vokal) After the nine o’clock news
Pia - heavymetal.no
