WIG WAM «Non Stop Rock’n’roll» (Bonnier Amigo)

"Bare glæm det"

2 / 6
Det er vanskelig å se hvilken nytteverdi Wig Wam har i 2010. De har vel strengt tatt hentet ut det som var å utnytte, enn si sodomere, fra MGP-suksessen (eller «suksessen», om du vil. Seier i den norske i finalen og en ehh ... «hederlig» niendeplass i den internasjonale) for fem år siden. Men de har fortsatt mye på hjertet, kan det se og høres ut som.

Nå skal jeg være såpass ærlig å innrømme at dette er helt fantastisk mye bedre enn vokalist Wig Wam-Glams aldeles fantastisk elendige og genresprikende soloalbum Glamunition fra i fjor. Men så var det dette med referanser, da. For det aller meste som gis ut er bedre enn nevnte makkverk. Wig Wam er, om ikke annet, veldig tro mot sin egen stil, ei blanding av 80-tallspudellrock, Queen, KISS, Abba og det mest svulstig pompøse fra MGPs aller mørkeste skyggesider.

Og de gjør det helt greit. Glam synger rent og klassisk soft-puddelheavy, de spiller relativt bra og låtene glir helt greit forbi. Men det blir for mye av det gode. De skamløst talentløse og, overraskende pretensiøst seriøse, tekstene skal jeg forbigå i stillhet, men et fullt album av dette overproduserte klisset blir mer enn hva sunt er.

Og er de seriøse, eller er dette bare renhekla tullball? Jeg er dessverre redd det er det første. Som tøys hadde det kanskje vært litt gøy, men å ta dette på ramme alvor er vanskelig, om enn si helt hamrende umulig..

Review by Egon Holstad, Nordlys 27.01.2010
www.nordlys.no