4 / 6    Retro-fresh Wig Wam

Østfoldingene i Wig Wam finner ikke akkurat opp kruttet på nytt, men utnytter i stedet denne oppfinnelsen fullt ut.
Tøysealiaser og horrible sceneantrekk til side; Wig Wam fortjener respekt for å være bunnsolide håndverkere i en sjanger som henholdsvis har vært dyrket og latterliggjort siden åttitallet, men som aldri helt har forsvunnet - glam-metal'en.

Likevel gjør ikke Wig Wam det helt enkelt for seg selv. Da tenker jeg ikke på bandets bakgrunn i Melodi Grand Prix, men et image som utspjåkede utstillingsdukker er ikke nødvendigvis smart om du skal bli tatt på alvor.

Bak Wig Wams sminkestæsj ligger det imidlertid en heavy-finesse som mange unge heavy-spirer kan lære mye av.

En tittel som «Non Stop Rock'n Roll» lover både fart og moro, og det oppfylles i stor grad denne gangen. Wig Wam har en egen evne til å lage lettfattelige, oppstemte refrenger, og heldigvis faller ikke gitarist og produsent Trond «Teeny» Holter for fristelsen til å drukne hverken refrenger eller Åge «Glam» Sten Nilsens sjanger-perfekte vokal i den tjukkeste gitarlyden vest for Svinesund.

Men enkelte ganger er han farlig nær. Teeny topper sin egen riffkåthet med klassiske heavy-soloer i fleng, men dette er nå engang Wig Wams fremste musikalske fortrinn.

Og denne gangen er det langt fra balladene som vil bli husket, selv om de naturligvis er obligatorisk på en slik sjangerplate.

«Non Stop Rock'n Roll»s basis står som sagt bredbeint i åttitallet som en oppsetsig lillebror til TNT, Scorpions og Whitesnake på sitt aller beste.

Det er verdt å minne om at Stage Dolls omfavner det samme tiåret på sin siste plate, og den gikk rett til topps på VG-lista.

Er Wig Wam klar for det samme? Utenkelig er det iallfall ikke.

BESTE LÅT: «Walls Come Down»
 

Review by Stein Østbø, VG 26.01.2010
www.vg.no