Etter stor suksess i kjølvannet av Melodi Grand Prix er Wig Wam ute og smir mens fansen ennå er varme og gode, og resultatet er ei klart sterkere plate enn debuten. Der bandet forrige gang leverte noen låter som var i svakeste laget er det denne gang kun den avsluttende, og relativt tunge, "Breaking All The Rules" som ikke helt holder, men også her trår Teeny til med godt gitarspill. Denne mannen er stadig vekk ute og både drar glimrende soloer og riffer herlig, noe som blant annet gir "Dare Devil Hate" et flott driv. Låtene er gjennomgående veldig fengende, og det tar aldri lang tid før du nynner med. Singelen "Gonna Get You Someday" er utvilsomt ei hitlåt, og det samme burde "Bygone Zone" være. I det hele tatt er det mye herlig melodiøs hardrock av typisk åttitallsstil på "Wig Wamania", og også en ballade som "At The End Of The Day" sitter godt. Hele veien nyter vi Teeny, og han gir sammen med Glam Wig Wam et litt særegent uttrykk, til tross for at bandet musikalsk sett ikke leverer noe originalt. Det rappes til og med en liten melodisnutt fra Kiss i "Kill My Rock'n Roll", men ikke mer enn at vi kan leve med det. Uansett er "Wig Wamania" ei skive for folk som vil ha god partymusikk, uten det hersens parodipreget The Darkness byr på.

Jan Dahle, Scream Magazine
www.screammagazine.com